Tradisjonelle publiseringssystemer som WordPress kobler innhold og utseende tett sammen. Teksten, designet og funksjonene bor i samme system. Det fungerer fint for mange. Men skal innholdet ut i flere kanaler – nettside, app, infoskjerm i resepsjonen – eller skal siden være rask uten mye lapping, kommer du langt med et headless CMS. Her er hva det er, hvilke løsninger som finnes, og når det faktisk passer for en norsk bedrift.
Hva er et headless CMS?
CMS betyr publiseringssystem – der du skriver og endrer innholdet på nettsiden. «Headless» betyr at systemet ikke har noe eget «hode», altså ingen ferdig nettside. Innholdet lagres sentralt og hentes via et API (et grensesnitt der andre systemer kan spørre etter innholdet) av hvilken som helst frontend.
Du skriver teksten én gang. Nettsiden henter den. Appen henter den. Skjermen i butikken henter den. Hver viser den på sin måte.
I et tradisjonelt CMS er innhold, design og funksjonalitet vevd sammen. Med headless får utviklerne frihet til å velge verktøy for nettsiden, mens du som redaktør får et rent skrivegrensesnitt.
Tre headless-løsninger vi ofte vurderer
Keystatic lagrer innholdet direkte i kodebasen som Markdown- eller JSON-filer, versjonert i Git. Du får et enkelt redigeringsgrensesnitt, og det trengs ingen egen database å drifte. Passer godt for bedriftsnettsider og blogger der innholdet endres noen ganger i måneden.
Sanity har sanntidssamarbeid og svært fleksibel innholdsmodellering. Redigeringsverktøyet (Sanity Studio) kan tilpasses helt etter hvordan dere jobber. Passer for større organisasjoner med mange redaktører og mye innhold.
Contentful er en etablert plattform med mange ferdige integrasjoner, arbeidsflyter og rollestyring. Godt valg for store virksomheter med strenge krav til godkjenning. Ulempen er at prisen kan stige raskt med mye innhold og mange brukere.
Det finnes flere – Strapi, Payload, Storyblok og andre. Hvilken som er riktig, avhenger mer av hvem som skal redigere og hvor mye innhold dere har, enn av hvilken som er mest populær.
Fordelene
Fart. Sidene kan bygges ferdig på forhånd og leveres fra et CDN (servere nær brukeren). Det gir rask lastetid og gode Core Web Vitals, som både kunder og Google merker.
Sikkerhet. Når nettsiden er koblet fra publiseringssystemet, blir det mindre å angripe. Ingen innloggingsside på den offentlige adressen, ingen utvidelser med sikkerhetshull, ingen direkte databasetilgang fra nettet.
Fleksibilitet. Du kan bygge ny nettside uten å flytte innholdet. Vil du bytte teknologi om noen år, ligger innholdet trygt i CMS-et.
Gjenbruk. Samme innhold kan vises på nettsiden, i nyhetsbrevet, i appen og på skjermer – uten kopiering og uten versjoner som kommer ut av sync.
Ulempene du bør kjenne til
Headless er ikke gratis fleksibilitet:
- Du trenger en utvikler. Det finnes ikke et tema du installerer og er ferdig. Noen må bygge nettsiden som henter innholdet.
- Forhåndsvisning krever oppsett. Å se hvordan en artikkel blir før du publiserer, må bygges inn.
- Færre ferdige utvidelser. Det du får med én installasjon i WordPress, må ofte lages eller kobles på.
For en frisør med én side, åpningstider og en bookingknapp er dette ofte mer enn behovet tilsier.
Passer headless for deg?
Headless passer best når minst én av disse stemmer:
- Innholdet skal ut i flere kanaler enn nettsiden
- Fart og sikkerhet er viktig, og dere er lei av å vedlikeholde utvidelser
- Dere har mange sider eller språk og trenger struktur i innholdet
- Dere planlegger å bygge nettsiden med et moderne rammeverk som Next.js
For en enkel brosjyreside med sjeldne endringer holder et tradisjonelt CMS fint. Vi har sammenlignet alternativene i WordPress eller egenutviklet nettside, og skrevet om hvorfor vi ofte bruker Next.js for bedrifter.
Lurer du på hva nettsiden din kjører på i dag? Stack-detektoren viser hvilket CMS og rammeverk en nettside bruker. Vil du ha hjelp til å vurdere hva som passer, kan du lese hvordan vi jobber med webutvikling.